Har du opplevd å føle deg suveren i det ene øyeblikket, mens i det neste kommer tvilen om du faktisk er bra nok og hva vil andre synes? Det har jeg opplevd mange ganger, og jeg tror ikke jeg er alene om det. Det er den indre kritikeren, eller sabotøren om du vil, denne stemmen i hodet som høres ut som deg selv og som gjør at du mister fokus.
Hvorfor er den indre kritikeren vår så dominerende, høylytt og kraftfull iblant?
Jo, det er tankene våre, eller det vi kan kalle for sinnet vårt. Sinn er et begrep for menneskelige egenskaper som tanke, fornuft og andre intellektuelle funksjoner. I sinnet vårt har vi en tendens til å dømme alt som skjer, og hvis det er negativt, så blir det gjerne definert som et problem. Sinnet vårt blir aktivt og vi begynner å tenke mye fordi vi ønsker å løse problemet vårt. Ofte er det slik at vi liker ikke å ha problemer – så vi gir det motstand, noe som kan føre til stress og at vi får en negativ følelse. Da hender det at vi setter en merkelapp på den følelsen og sier at vi har mislyktes med noe. Vi føler ikke bra nok. Vi begrenser oss selv og prøver å kontrollere oss ut av det. Dette er oppskriften på et overaktivt sinn. Når vi er i en slik tilstand, tenker vi oss ofte tilbake til fortiden eller inn i fremtiden, i stedet for å være tilstede i øyeblikket.
Fokus og tilstedeværelse som musiker
Kan du være enig i at du har det bra når du er i en slags flyt og har fullt fokus, når du ikke tenker, funderer eller bekymrer deg for ting? Da opplever du gjerne sinnsro, og er tilstede i øyeblikket. Jeg husker at læreren min Harald Bergersen gjentatte ganger sa: «Du må være tilstede». Og jeg tenkte «jeg er jo her jeg, hva er det du mener?». I dag skjønner jeg at det er akkurat dette det handler om. Å være tilstede, å oppleve det som skjer her og nå, i dette øyeblikket, å ha fullt fokus. Å være fri fra tanker som kommenterer og kritiserer det vi gjør.
Jeg kan ikke huske om jeg spurte Harald hva han mente, men jeg kan huske at han en gang leste et dikt for meg, og det gjorde han med masse innlevelse. Dette er noe vi musikere lett kan forstå, at vi skal ha innlevelse når vi spiller, der vi flyter med i musikken. Men så er det ikke alltid så lett å komme dit, fordi vi har så mye vi må huske på underveis. Jeg kan med sikkerhet si at jeg levde veldig mye i tankene mine, jeg var opptatt av å gjøre det riktig og være «flink». Stemmen i hodet, som høres nøyaktig ut som meg, kommenterte det meste og passet på at jeg ikke måtte føle meg trygg på at noe var bra nok.
Det er mulig å trene opp “tilstedeværelses-muskelen” på samme måte som vi trener andre muskler. Det kan for eksempel gjøres ved å ta i bruk sansene våre, og nå skal jeg gi deg en øvelse som heter Virkelighetssjekk.
Øvelse Virkelighetssjekk:
- Legg merke til et objekt som er i synsfeltet ditt som du ikke var bevisst på tidligere
- Legg merke til en lyd du hører som du ikke var bevisst på tidligere
- Legg merke til noe som du fysisk berører som du ikke var bevisst på tidligere
Å bli oppmerksom på disse tingene i ditt nære miljø gjør at sinnet ditt blir roligere. Jo mer du er i øyeblikket, jo mindre er du i tankene dine, jo mer stille vil det bli. Fristende, sant?
Når den indre kritikeren slår til hardest — og hvorfor
Kjenner du igjen dette: På øverommet flyter det. Du spiller gjennom repertoaret, kjenner musikken i kroppen, og alt sitter. Men så — dagen for prøvespillet, konserten, opptaket — slår noe til. Plutselig kommenterer stemmen i hodet alt du gjør. Kroppen er spent på en måte du ikke kjenner igjen fra øverommet.
Du er ikke alene om dette. Og det er ikke tilfeldig at den indre kritikeren velger akkurat dette øyeblikket.
Jo mer det betyr for deg, jo mer aktivt blir sinnet ditt. Det er faktisk et tegn på at du bryr deg — at dette er viktig for deg. Sinnet tolker situasjonen som en trussel og vil beskytte deg. Det begynner å analysere, vurdere og forberede deg på det verste. Resultatet er et overaktivt hode akkurat der du trenger et stille ett.
Det du kan gjøre er ikke å bekjempe denne mekanismen — for da gir du den mer oppmerksomhet og mer kraft. Det du kan gjøre er å flytte fokuset ditt. Vekk fra tankene, og inn i øyeblikket.
Pusten som anker
En annen øvelse er veldig lett, og du kan gjøre den når som helst — på toalettet backstage, i bilen på vei til konserten, eller midt i en øvepause.
Pust inn rolig gjennom nesen mens du teller til fire. Hold pusten til fire. Pust ut gjennom munnen til seks eller åtte. Gjenta fire til seks ganger.
Den langsomme utpusten sender et signal til nervesystemet ditt om at du er trygg. At det er lov å slippe ned skuldrene. At du ikke trenger å løse noe akkurat nå.
Tanker vil fortsatt komme. La dem komme — og la dem gå, som bølger på en strand. Du trenger ikke å gripe tak i dem.
Vil du ha konkrete verktøy tilpasset deg?
Det finnes ikke én metode som passer alle musikere. Noen trenger mer arbeid med kroppen, andre med tankene — og mange trenger begge deler, satt i system.
Hvis du kjenner at dette er noe du vil ta tak i skikkelig, tar du gjerne kontakt for en gratis og uforpliktende samtale. Så finner vi ut om coaching kan være noe for deg — og hva du trenger for å prestere med mer ro, fokus og glede når det virkelig gjelder.
Tren opp denne muskelen ved å øve på dette – gjerne litt hver dag. Da kan du oppleve mer ro, trygghet, glede og frihet i deg selv, og den indre kritikeren kan få krympe til 2% – det er mer enn nok.
Lykke til!
